HUSGRUPPEOPPLEGG – SER DU MEG? – 5. NOVEMBER 2017

 

Bibelhenvisninger:

2.Mosebok 14, 16-16 og 21-22

Matteus 11. 28-30

Israelsfolket var i fangenskap i Egypt. I den situasjonen ble sett og hørt av Gud. Han reddet dem ut av fangenskapet og tok ansvaret og ledelsen for vandringen mot hjemlandet. De møtte mange farer og utfordringer. Vi stanset ved situasjonen ved Rødehavet. Gud gjør et mektig under. Havet skiller seg. Alt handlet om å velge å følge i tro.

Følelsene har trolig vært mange:

  • Noen redde for seg selv og sine. Vil vannet falle tilbake?
  • Andre slet med tvil. Vil Guds ord være nok? Vil hans beskyttelse holde
  • Det var trolig også noen som var mere trygge. Vandringen med Gud hadde lært dem at han holdt sine løfter. Kanskje de små sang og var med å roe de andre?

Hvem kom over?

Alle som fulgte Guds veiledning. Både de med høy puls og de med rolige pulsslag.

Spørsmål:

  • Hva kan dette lære oss om tillit til Guds løfter?
  • Drøft hvordan det oppleves å følge Gud med bekymrede pulsslag. Det viktige er å holde fokuset på vandringen som ligger foran og følge?
  • Hvordan kan vi hjelpe hverandre til dette underveis?

Vi så også på bildet der Jesus inviterer oss til å vandre sammen med han under et åk. Han ønsker med bildet å få frem at han vil «vandre i hop», sammen med oss, og dele presset. Eller kanskje enda tydeligere, ta presset fra oss.

Hans kraft blir vår hvile. Hans fred bevarer våre tanker i rett fokus, vendt mot Jesus. Åket er nåden. Her får du hvile ved å ta imot, og her finner du stadig på ny hvile under vandringen.

Spørsmål:

  • Hvordan finner vi hvilen under Jesu åk?
  • Hvordan opplever du at presset og byrden blir mindre, ..eller  borte?

Et oppsummerende spørsmål til temaet:

  • Opplever du deg sett og møtt av Gud, i din situasjon?

Bønneemner:

  • Be for familiene våre, om hjelp til å dele tro på hjemmebane.
  • Be for våre ansatte.
  • Be for barnearbeidet.
  • Be for årets konfirmanter.

 

 

HUSGRUPPEOPPLEGG – DET STORE SPØRSMÅLET-DEL 1 – 15. oktober 2017

 

”Hvorfor er dere så redde?”

Les: Markus 4. 35-41

Nå er det svært få av oss som har opplevd å være i en båt som er i ferd med å gå under.

Flere av oss kjenner kanskje til følelsen når turbulens og risting tar tak i flyet du sitter i.

Noen har til og med vært med på en fly reise der en faktisk trodde at flyet kom til å falle ned.

Følelsen av å sitte i et slikt fly kan være panisk og det er det nærmeste jeg kommer når jeg skal prøve å beskrive følelsen disiplene måtte ha hatt, denne kvelden utpå Galilea sjøen.

De var sannsynligvis skrekkslagne og panisk.

Og idet disiplene vekket Jesus og etter Han har stilnet stormen, så spør han dem:

”Hvorfor er dere redde? Har dere ennå ikke tro?

 Spørsmål: Har vi noe/noen steder i livene våre der redselen tar oss?

På jobben, i ekteskapet, med barn/barnebarn eller økonomi. Stormer det? Er det trengsel?

Flott om vi tør å dele liv sammen. Prat om det.

(Her er selvsagt det som sies taushets belagt og skal holdes i gruppa).

Virker det som om Jesu sover? Ikke får med seg det som skjer?

Spørsmålet er: Hva gjør du når Gud virker en million mil borte?

Når du leser om David, Kong David. En mann etter Guds hjerte. Så vil du se at David ofte klaget over at Gud virket fjern. Han sa: ”Hvorfor står Du langt borte, Herre?” – ”Hvorfor skjuler Du deg i trengsel?” – ”Hvorfor har du forlatt meg?” – ”Hvorfor støter du meg bort?”.

Jesus har ikke lovet å stilne alle stormene i livet vårt. Han har ikke lovet å ta bort all trengsel.

Men Han har lovet:  Å være nær og tilstede i alle ting i våre liv. De gode og de onde dagene.

Vi er invitert, blir oppfordret, kan og skal be til Gud om hjelp, fred, helbredelse og mirakel.

Samtidig er den dypeste tro, den dypeste tilbedelse, å blir værende, stole på, og overgi seg på ny, til Herren. Midt i stormen og midt i trengselen.

 Vi må aldri la nærværet av en storm, føre til at vi tviler på Herrens nærvær.

 Og hvorfor oppfordres vi til å ikke tvile på Herrens nærvær midt i stormene?

Jo fordi: Det er midt i stormene en virkelig viser kjærlighet og karakter.

Og Hvordan vokser du i kjærlighet og karakter? – Jo ved å bli bedre kjent med Gud.

Og hvordan blir du bedre kjent med Gud? – Jo det beste du kan gjøre for å bli kjent med Gud slik at du vokser i kjærlighet og karakter, er å lese Guds Ord.

Under følger noen Bibel vers. Oppfordringen er: Lær disse Bibelversene slik at du husker dem. Fordi de er mat og nyttig som våpen, slik at dere blir stående i troen, midt i stormen.

Bønn:

Vi løfter fram for Gud:

  1. De syke i menigheten. Vi ber om at Jesus griper inn også med helbredelse.
  2. Dem som ikke går i menigheten lenger. Som var aktiv før og som trenger en invitasjon fra en av oss.
  3. Våre barn – Barnebarn – Og hele det store og flotte barnearbeidet i menigheten.

La oss huske på og aldri glemme Herrens ord: La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Pastor Jim

HUSGRUPPEOPPLEGG – TYPISK JESUS-

DEL 4 – 8. oktober 2017

 

NÅR DERE BER..

Matt 6:5-8

  1. En helt naturlig ting å gjøre for ethvert menneske som tror på Jesus. Mange flere enn vi tror ber til Gud. I England ca. 75% i løpet av et år. I Norge ca. 50% en gang i blant (25% leser Bibelen). Jesus forutsetter at de som hører på ham har et bønneliv. Det er ikke et valg, men en naturlig del av deres liv.
  2. Jesu bønneliv innebar flere tydelig måter å forholde seg på.
  • Først av alt så bad han i ensomhet, ute i naturen, oppe i fjellet osv. Han stod tidlig opp som oftest. Han var et menneske og trengte dette for sin egen del – en kommunikasjon som ikke måtte forstyrres av livet rundt ham. Spesielt gjaldt dette før hans død/oppstandelse, mens han var et menneske med de fysiske begrensninger som alle andre mennesker.
  • Han bad i offentlighet. Hans bønner var god undervisning for hans disipler spesielt – for å gi retning på deres liv. Han offentlige bønner var korte og konsise.
  • Så bad han for enkeltmennesker. Han var da fullt og helt tilstede for den enkelte – alltid konsentrert om den ene. Han var fullt og helt tilstede.
  1. Ærlighet og hykleri er to uttrykk som kan beskrive mange bønner. I vers 5 beskrives feilvendt bønn der det bes for at andre mennesker skal høre – ikke nødvendigvis for Gud. Her beskrives andre menneskers beundring som den lønn det blir ut av slike bønner – ikke bønnesvar fra Gud.
  • Rettvendt bønn er ikke fullkommen bønn i ord og form, men det er til Gud vi ber – ikke3 for mennesker – selv om det er i andres påhør. Her er prestasjon helt uviktig. I enerom fungerer dette absolutt best der vi ikke kjenner oss avhengig av de gode ord og vendinger. Eksempel: Daniel (Daniels bok) brukte å be i sitt rom 3 ganger pr dag – samme tid dag ut og dag inn. Det kom foran alt annet.
  • I felles bønn sier Jesus noe om å «ikke ramse opp ord». Her menes nok at vi tenker at det å bruke faste ritualer eller lange bønner er det som gir de rette resultater. Det er helt feilslått ifølge Jesus. Det er hjertets språk det handler om til en Far i himlen som vet hva vi trenger.
  • Hvorfor skal vi da be? Først og fremst av at vi tenger det – slik Jesus trengte det. Det er også et lyttested for Guds tiltale inn i våre liv. Det er også godt å be før viktige valg tas slik Jesus gjorde før han valgte ut de tolv disiplene i Luk 6:12-13.
  1. «Vår Far» – et mønster. I vers 9 til 13 lærer Jesus disiplene bønnen slik vi kjenner den. Den er først og fremst en mønsterbønn som omfatter de fleste aspekter ved vårt liv og vår evighet.

Her er det fokus på Gud, vi kan komme med alle våre daglige behov, vi utfordres til å leve oppgjort i forhold til Gud og mennesker rundt oss, og til slutt pekes det på han som har all makt – det gis altså retning og overgivelse med denne bønnen. Innenfor dette mønsteret kan vi finne plass til hele oss og alle våre behov og tanker, følelser og liv – nå og i evighet.

Et godt resultat av bønn er Guds fred som skal bevare våre tanker og hjerte – Fil 4:6-7.

Til refleksjon og samtale:

  • Hvilke tanker og følelser kommer opp i oss når vi hører ordet BØNN?
  • Hvorfor trenger vi i det hele tatt å be hvis Gud vet alt allerede?
  • Hva er det med Jesu bønneliv som vi legger best merke til?
  • Hvordan kan vi bruke bønnen «Vår Far» til mer enn en fast bønn?
  • Hvilken del av bønnen «Vår Far» er det som er svært viktig for deg i livet ditt nå?

Eilif, 10.10.17

HUSGRUPPEOPPLEGG – TYPISK JESUS-

DEL 3 – 1. oktober 2017

Vi tenker ofte begrensende om både oss selv og andre

Oss selv: Det er mange ting vi skal «fikse» og krav som stilles kan være uoverkommelige.

Les: Ef 2.8-10

Veldig mange snur om på rekkefølgen av nåde, tro og gjerning. Det er fort å tenke at gjerningene må være på plass først for å «fortjene» seg inn til Gud.

«Tenk deg at Gud er den eneste eneren. Vi representeres med 0. Alene er vi begrenset. Settes 0 bak 1 tallet derimot så skaper det en verdi. Jo flere som stiller seg sammen, jo høyere verdi. Gud kommer med det første tallet 1. Vår jobb er å stille oss bak. Sammen kan vi skape store verdier.»

Hentet fra boken Eneren og de geniale nullene – Tarje Nordaberg

Andres begrensninger:

Les Luk 5.17-20

Det er lett å sette egne behov for andres og se ting med egne «briller» og begrensende tanker om andre

Les Luk 5.27-30

«Hvorfor be Gud, som kan flytte fjell og dele hav, om kun å pirke i småstein eller plaske i en dam i våre liv?»

Spørsmål:

  1. Hva kan vi konkret gjøre for å bryte ned det som begrenser oss?
  2. Hvorfor er det vanskelig å ikke bytte rundt på rekkefølgen av nåde – tro – gjerninger?
  3. Har noen i gruppa noe å dele ang temaet begrensninger (for seg selv eller andre)?
  4. Tør vi komme til Gud med alt eller tenke vi at noe er «for vilt» eller «for mye»?

Bønnetema:

  • Be Gud om hjelp til å bryte ned begrensningene vi har overfor oss selv og om andre. Hjelp oss å se «de syke» som trenger Gud.
  • Be for alt ungdomsarbeid som drives i kommunen vår.
  • Ta en takkerunde. Er det noen i gruppa som ønsker forbønn?

HUSGRUPPEOPPLEGG – TYPISK JESUS-

DEL 2 – 24. SEPTEMBER 2017

Husgruppe opplegg – Typisk Jesus del 2 – Salt og Lys

 Les: Matteus 5. 13-14 – Bergprekenen.

I dag er saltet for mange av oss bare et krydder på lik linje med mange andre krydder og vi har frysere som bevarer maten.

På den tiden når Jesus sa at vi var jordens salt, visste de som hørte det, med engang hva han mente. Saltet var livsnødvendig for å bevare maten sunn slik at den ikke mistet smaken eller råtnet.

Grekerne sa: ”Nest etter solen så fantes det ikke noe mer viktig enn salt”.

Romerske soldater fikk noen ganger utbetalt lønnen sin i salt.

Nå i dag har vi lys overalt. Lyset er en selvfølge for oss. Vi har lys hjemme, i gatene, i bilen og vi bruker det hver eneste dag.

På den tiden når Jesus sa at vi er verdens lys, visste de som hørte det, med engang hva han mente. Om de ikke selv holdt ilden brennende og vedlike, så visste de det ble mørkt.

Spørsmål: Hva tenker du når du hører Jesus si: Dere er jordens Salt – Dere er verdens lys?

Jesus sa at når alt kommer til alt så handler våre liv om to ting:

  1. Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og all din forstand.
  2. Din neste som deg selv.

Og de som hørte det på den tiden Jesus sa det, kjente akkurat som vi som lever i dag, at det har en kostnad. Kjærlighet er hardt arbeid. Det føles ikke alltid godt, det er ikke alltid det vi virkelig ønsker. Det krever vår investering og vår tid. Det er ikke lett men vi vet at det er rett.

Kjærlighet er tjenerskap og det vil alltid utfordre vår egoisme.

Ed Stetzer – Pastor, forfatter og missiolog.

Skriver at det i hvert fall finnes tre grupper mennesker i våre kirker.

Han beskriver dem slik: Kultur kristne, Høytids kristne, Overgitte kristne.

Etter en undersøkelse han foretok i disse gruppene så er det hans konklusjon at sekulariseringen vi opplever den vestlige verden opplever nå, automatisk presser disse gruppene fra hverandre.

De to første gruppene (Kultur og høytids) er synkende i antall og grunnen til dette mener Stetzer er presset fra media og omverdenen.

Den tredje gruppen (Overgitte) er derimot voksende.

Spørsmål: Hva tenker vi om dette?  Er dette en realitet? Og om så, hvorfor skjer dette?

Les: Johannes 15. 9  og 15. 13

Les: Matteus 8. 12 – Romerbrevet 14. 12

FNs tidligere General sekretær Kofi Annan sa i en tale i FN.

”Framtidens største problem verken ville være fattigdom, sult eller sykdom men alle barna som vokser opp uten å bli sett”.

 Biskop og forfatter Per arne Dahl skrev:

”Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?”

 Edin Løvås, en av vår tids store troshøvdinger sa i et intervju med Vårt Land.

”Vekkelsesmøtenes tid er forbi”. Han sa videre at trossamtalen i vår tid vil skje i de enkle samtaler som vi selv velger å invitere til.

Spørsmål:

Hva tenker du om det Kofi Annan, Per Arne Dahl og Edin Løvås sa?

 Vi som menighet har det siste året satt et fokus på diakoni.

Vi mener at det i vår tid er helt nødvendig med et større fokus på omsorgstjenesten og nestekjærlighet i praksis. Vi som menighet har valgt å investere slik at vi kan gå ”dypere” i samtalene og i livet med våre medmennesker.

Spørsmål:

Hva tenker du om det at vi som menighet har valgt et sterkere fokus på diakoni?

 

Hva vil det si for deg å være Salt og Lys i vår tid?

 

Hvilket grep vil du ta i ditt liv når det kommer til kjærligheten.

Som gjør at du i større grad kan være Salt og Lys i din tid her på jorden?

 

I dag ber vi for:

Diakoni og omsorgstjenesten i menigheten.

Lyngdal by og alle barna som vokser opp her.

Alle menighetene i Lyngdal.

De i menigheten som er syk.

 

HUSGRUPPEOPPLEGG – TYPISK JESUS

17. SEPTEMBER 2017

 

Å elske de skandaløse.

Innledning:

Nå er det ikke slik at Jesus elsker noen typer mennesker mer en andre.

Han elsker de rike like mye som de fattige. De som lykkes like mye som de som ikke lykkes.

De skriftlærde like høyt som de ”skandaløse”.

Det som er tydelig når en leser evangeliene er at Jesus møter alle mennesker med respekt, nåde og tilgivelse, om en tok imot det nye livet Jesus ønsket å gi dem.

 I Lukas 15. Forteller Jesus ikke bare en, ikke bare to, men tre historier på rad, for å virkelig vise oss hvor viktig det er for Gud å aldri gi opp, men stadig velge å ha fokus på den ene som er kommet bort.

  1. Sauen som ble funnet igjen. 2. Mynten som forsvant. 3 Den bortkomne sønnen.

Jesus viser oss at Gud er en Far som elsker og aldri slutter å elske oss, så lenge det er håp. Jesus viste også dette praktisk med livet sitt.   

  1. Kvinnen som ble tatt i hor. Overtolleren/kollaboratøren Sakkeus.                              3. Samaritanske kvinnen. med brønnen.    4. Forbryteren på korset.

Uten tvil. Jesus elsker de skandaløse. Jesus elsker alle mennesker.

Men hva er det som gjør at vi kan si at det er typisk Jesus – Å elske de skandaløse.

Nr 1. Jesus var drevet av kjærlighet – Jesus var fylt av nød.

Nr 2. Jesus kom ikke for å herske eller realisere seg selv – men for å tjene.

Så det vi skal snakke om i dag er: Vår nød og hva det vil si å tjene andre.

Les: Romerbrevet 14.12

Bibelen beskriver livet vårt som en reise. Der vi kun er for en kort tid er her på jorden på gjennomreise. Vi tilhører ikke denne verden men Guds Rike.

Spørsmålet er: Hva fyller vi ”Livskofferten” med, den tiden vi er her nede.

For en dag skal vi alle komme framfor Gud og gjøre regnskap for våre liv og våre prioriteringer.

 

  1. Nød.

Truls Åkerlund skriver i boken ”Gud i kirkeasyl”:

”Det er ikke lett å leve ekte i en verden omkranset av plast”.

Poenget hans er: At vi lever i en tid der sjarm teller mer en karakter, pondus teller mer en ryggrad og spisse albuer mer enn rene hjerter.

Det ekte – Det livet virkelig handler om kan vi miste, om en ikke setter det på agendaen og bevist gjør plass for det i livet.

  1. Vi kan flykte fra det som hender rundt oss. Flykte ned i katakombene eller stikke hodet i sanden, og håpe at det går over.
  2. Eller så kan vi gifte oss med tidsånden. Velge å tynnes ut som saft i vann, til vi mister både smak og farge, slik at vi ender opp som ”Verdens sukker” når det var meningen vi skulle være Jordens salt.
  3. Eller så kan vi gjøre som Jesus. Velge å løfte blikket, se det Han ser. Ta det innover oss og gjøre oppdraget/ arbeidet han kaller oss alle til.

Les: Matt. 9.35-38.

(Les teksten 2 ganger – tenk i noen sekunder på hva Jesus mener).

Hvordan tenker vi om det Jesus ser og kaller oss til?

Les: Mark. 10.43    & Rom. 14.12

Verden og kulturen vi er en del av definerer storhet i kategorier som:

Makt, rikdom, prestisje og posisjon. Det handler om meg selv og realisering av meg selv. En dag skal Gud sammenligne tiden og energien vi har brukt på oss selv i forhold til det vi valge å investere i andre.

Unnskyldninger som: ”Jeg hadde det for travelt, Jeg hadde mine egne mål, jeg var for opptatt og hadde ikke tid”. Vil den dagen være: Feil svar!

Predikanten John Wesley som levde på 1700 tallet skrev:

”Gjør alt det gode du kan med alle midler du har, på alle måter du er i stand til, på alle steder, til alle tider, overfor alle mennesker, så lenge du kan”.

Vår nød er nødt til å få praktiske følger. Det er dermed ikke sagt at vi skal sammenligne oss med noen andre. Vi tjener ikke først og fremst mennesker. Men Gud og da vil det alltid handle om mennesker

Les: Matt 10.42

Det handler ikke om kvalitet eller størrelse på det vi gjør men om vår karakter og vilje til å rydde plass i livet, slik at vi kan gjøre det Jesus ba oss om å gjøre.

Til slutt: I perspektiv av at Bibelen sier vi ikke tilhører denne verden. Vi er bare på gjennomreise og skal alle en dag stå til regnskap for våre liv.

Hvordan er det med din ”livskoffert”?   Hva er den fylt av?  Trenger du å rydde litt?

Hva tenker du om din Nød? Hva tenker du om din tjeneste?

Bønn:

Vi ber for konfirmantene. Vi ber for frelse og nytt liv for familie og venner.

Vi ber for de syke i menigheten.

 

 

Husgruppe opplegg – SPRENGKRAFT –

03 SEPTEMBER 2017


Tekst:    Jesaja 43:19

+ Jesaja 43:18 + Jesaja 58:6+8-12 + Markus 2:22

Tematikk: Sprengkraft

Gud er den som gjør det nye, alt som vokser og gror og det som bygges opp til noe godt og framtidsretta. Han kaller oss til ikke å se bakover, men holde fokus på det som ligger foran oss på veien.

Når Gud gjør noe nytt så sprenger han ofte det som binder oss fra å delta i det. Han vil løse lenker og bånd og sette oss fri til å følge han i det nye. Gud har også krefter nok til å løse alt – ingen ting er umulig fra Guds ståsted. Det finnes mengder av løfter Gud vil innfri hvis vi følger denne veien – sier teksten fra Jesaja 58.

Hvis vi ikke legger merke til det Gud gjør så risikerer vi å bli «akterutseilt» og stå igjen når Gud handler og skaper nye ting. Vi må være med i det. Alt blir smått og lite hvis vi inviterer Gud inn i vår lille virkelighet. Det er Gud som inviterer oss inn i sin virkelighet. Det er slik vi bør tenke.

Hva er ditt og mitt problem her og hvordan finner vi fram til og deltar i det nye Gud gjør?

Spørsmål til samtale

  • Hvilke eksempler finner vi i Bibelens historie på at Gud handler helt uventet og nytt?
  • Hvilke eksempler kan vi finne i vår egen historie på at Gud handlet helt uventet og på en ny måte?
  • Det er mye som presser seg på oss av tankegods som strider klart imot bibelens retning og undervisning. Klarer vi å holde fokus her og holde fram sannheten i våre egne liv? Er Gud den sterkeste i våre liv i forhold til press som utøves på oss?
  • Hva vil ordet fra Markus 2:22 om ny vin i gamle skinnsekker si i våre liv og i vår sammenheng? Hva utfordrer det oss på?
  • Hvordan kan vi oppøve sensitiviteten i forhold til å se det Gud gjør i vår tid og våre omgivelser?

 

Eilif Tveit

05.09.2017

Husgruppe opplegg – God Pinse – 04 juni 2017

Grunnleggende tanke for undervisningen:
”Når alle trodde det var over hadde Himmelens Gud bare så vidt begynt”.

Les: Ords. 29.18 – Matt 9. 36-37 – Matt. 16. 13-18

Del 1: Det handler om to åpenbaringer:
1) Den levende Jesus. 2)Den levende Kirken Jesus bygger i dag.

Med engang Simon bekreftet hvem Jesus var for Ham. Tok Jesus det et steg videre og presenterte Simon og disiplene for kirken han skulle bygge.

Åpenbaring om Messias ledet dem umiddelbart til det Jesus skulle bygge.

Da disse to åpenbaringer henger helt sammen for et sunt, rett og voksende Kristenliv.
Det ene var ikke ment å stå alene men begge sammen.

Et enkelt bilde for å beskrive dette er: Våre to føtter.

Den ene = Åpenbaringen om den levende Jesus.
Den andre = Åpenbaring om hva menighet er.

Har vi bare det ene v dem levende i våre liv og ikke den andre, vil det få konsekvenser for hvordan vi lever våre kristen liv.

Spørsmål:
Hva mener Jesus med: ”Høsten er stor, men arbeiderne få”?
Hvilken betydning for det for deg å være Jesu kirke på jord og i Lyngdal?
Hva vil du si er målet med Jesus sin kirke?

Jim sa: ”Jeg har sett venner og mennesker som har gitt seg til menigheten i flere år men som plutselig trekker seg fra lederverv og nesten blir helt borte”.

Hvorfor er det slik? Hva er det som skjer?

Del 2: Den Hellige Ånd.

Les. Apgj. 2. 42-47
Det vi leser om er kalt: ”Den første menighet”. Umiddelbart når vi leser om Den første menighet, vil mange si at de var et forbilde. Da dette faktisk var startskuddet og bare begynnelsen for den menighet Jesus enda bygger i dag.

Spørsmål:
Hva er din umiddelbare tanke om det som skjer i Den første menighet?
Hva vil du si med få ord, kjennetegner Den første menighet?
Har vi noen av disse kjennetegnene hos oss i dag?
Er det noe du tenker vi skulle sett mer hos oss og hvordan kan det skje hos oss?


HUSGRUPPEOPPLEGG SØNDAG 7/5-17

Husgruppe opplegg til talen: ”Å gi det videre er en livsstil”.

 Innledning:

Hele skaperverket og alt levende liv på jorden, lever i sesonger.

Vinteren er over og våren er her. Det er en tid for å hvile, en tid for å arbeide.

En tid for å så ut, en tid for å høste inn. En tid for å ta imot og en tid for å gi.

Det er det naturlige. Det er skaperverket, livets gang, livsrytme, fra generasjon til generasjon. En bevegelse der noe kommer til oss for så å gå videre.

Vi er alle en del av noe større, noe pågående. Noe Gud har gjort i tusener av år og enda gjør i dag. Alt levende liv er avhengig av en gjennomstrømning. Uten bevegelsen, uten gjennomstrømningen dør det som var ment å leve.

Vi snakker i dag om å velge en livsstil der du gir videre av det du allerede har fått.

Les Salme 24.1

Alt hører Herren til.

Det vil si at vi alle er mottakere og får ta imot av det som er Gud sitt.

Vi kom til jorden uten noe, og vil reise fra jorden uten noe.

Spørsmålet vi ønsker å se på i dag handler om hva vi tenker om tiden vår på jorden som forvaltere i en større sammenheng.

Spørsmål: Du som så talen – Hvordan opplevde du det som ble sagt?

Les 12. 43-44 (Enken som ga av sin fattigdom alt hun eide)

 Hvorfor legger Jesus merke til enken?

Hva sier Jesus om de rike?

 3 Punkter – Om å gi det videre er en livsstil.

  1. Gud ga først!

 Johs. 3.16 – sier: For så høyt elsket Gud at Han ga sin eneste sønn……

Hvorfor ga Gud? Jo fordi: Han elsket?

Hvem elsket Gud? – Jo verden – deg og meg og alle dem vi har rundt oss.

Et utfordrende og rart spørsmål: 

Hvem ville du ha gitt ditt eget barn for?

Hvem er verdt å gi sitt barn for, eller den du elsker over alt annet, for?

Vi skal ikke gi våre barn for noen – Men Gud ga alt. Sin egen sønn.

Hvorfor? – Jo fordi: Han elsket.  Guds godhet og kjærlighet kostet Ham alt.

Spørsmål: Koster det å være god deg noe? Elsker vi? Slik at vi gir videre?

Eller er det noe vi henter fra ”overskuddslageret vårt”?

Les: Matteus 6. 19-21

Spørsmål: Hva tenker du om disse versene?

  1. Vokse i raushet.

 Bibelen viser oss et bilde der Jesus er hodet og vi er hans lemmer.

M.A.O – Vi er alle en del av noe større.

Et godt spørsmål vi kan stille oss selv er:  Var Jesus raus?  Er Jesus raus med oss?

Om svaret på det er: Ja…   Jesus var og er Raus.

Da skylder vi også å være raus. (Han er hodet vi er en del av hans kropp)..

En del av Hans bevegelse, Hans tanke, ønske, handlinger og gjerninger.

  1. Det starter med hjertet.

Vi bruker vår tid og våre penger på det vi verdsetter mest.

Les: 1 Korinter brev 13. 3

Kjærligheten er drivkraften. Å være en glad giver starter i hjertet.

Kjærligheten skaper likhet, menneskeverd, jevnbyrdighet og har ikke rom for agenda, maktmisbruk eller rollespill.

Å gi tilbake til Guds Rike. Til Guds sak. Guds tanke og Guds menighet. Handler om å se seg selv i en større sammenheng, der en velger å være en del av Guds plan også når det kommer til pengene. Vi

Les: Ords 3. 9 + 2 Mos 23. 19 + 3 Mos 27. 30 + Matt 23. 23

Tienden er et gammelt ord. Det ble brukt i GT tid og i NT tid.

Det handler om å gi tilbake til Gud 10% av det vi tjener.

Og grunnen til at vi gjør det er for å vise vår takknemlighet og Ære Gud for at vi får lov til å være med i det Han gjør nå i dag.

Bibelen snakker kun om 10% og at det i tillegg kan gis gaver i tillegg til de 10%.

Det betyr at 10% er det minste Bibelen snakker om.

Men det er viktig å ha et sunt og godt perspektiv også når det kommer til penger. Om det er slik at en ikke har for vane å gi så vil jeg anbefale å begynne et sted. Og la det vokse over tid.

Bibel vers som ble brukt i talen:

Ordspråkene 11.11 + 11.24 + 11.25 + 14.21 + 14.31 + 19.6 +

Salme 145.5 + Salme 25.8 + Salme 23.6 + Salme 103.5 + Titus 3.4 1 + Krøn 29.11 +

 

Husgruppeopplegg søndag 23/4-17

MITT VALG

Vi tar mange valg i livet. Det å ikke velge er også et valg. Ofte er det sånn at man ikke nødvendigvis velger men at ting bare blir sånn. Mange opplever at det ikke er samsvar mellom intensjonene våre, det vi egentlig vil og slik vi i praksis velger.

Les Lukas 10. 38-42

Jesus sier Maria har valgt den gode del og snakker om å velge å sette seg ned og lytte til Han. Vi trenger et bevisst forhold til forvaltningen av en verdifull ressurs som vi alle har like mye av MEN som vi velger å bruke forskjellig. Nemlig TID! Gud ber oss handle som en respons på det han sier inn i vårt liv.

Les 2. Tim 2.4

Det er en utfordring at Gud, menighet og tjeneste er det som først skvises ut når tidsklemma «rammer».

Les Jes 30 1-2

Tenk på Egypt som et bilde på menneskelig kraft. Dersom vi styrer etter normene i samfunnet er det forbruk, egoisme og konsum som står høyt.

Gud ønsker at vi skal leve som forvaltere, ikke forbrukere.

Les Jes 30. 15 og 18

Gud ber oss finne styrke i stillhet og tillit til Han. Han kommer med sin nåde og barmhjertighet.

Spørsmål:

  • Er det samsvar mellom det vi sier er viktig for oss og de valgene vi faktisk tar?
  • Hva styrer vi etter? Egne ønsker, hva som er «normalt» eller hva Gud sier?
  • Hvordan kan vi høre at Gud hvisker når verden roper?
  • Tør vi flytte oss fra forbrukere til forvaltere? Både med tanke på TID og PENGER

Felles bønnetema: Be for konfirmantene og deres familier, be skolene og barnehagene i Lyngdal. Ta en runde med takkebønn.

Utfordring:
Sett opp for deg selv hva som er viktigst for deg å styre/velge etter.
Gi Gud 10 min i stillhet hver dag. Les i Bibelen og be.

 

HUSGRUPPEOPPLEGG SØNDAG 16/4-17

Tekst:   Matt 28:1-10

+ 1.Pet 1:8 + Ap.gj. 2:24

Jesus er oppstått er tematikken for 1.påskedag. Kvinnene kom til graven. Maria Magdalena er flest ganger nevnt blant dem – i evangeliene. De er øyenvitner om den tomme grav og får møte Jesus som er oppstått. Maria Magdalena har en interessant historie som den som kom til Jesus og vætet føttene hans med tårer og tørket dem med sitt hår. Han hadde helbredet henne for sykdom fra før. Hun var ellers kjent for sitt umoralske liv. Hun er den første ved graven og får møte oppstandelsen – et viktig øyenvitne.

Engelen velter vekk steinen for dem som øyenvitner om den tomme grav. Jesus var allerede stått opp og hadde fått en kropp som ikke lenger var bundet av tid og sted – samtidig som han faktisk hadde en fysisk kropp. Det ble jordskjelv og lyn og lys ved oppstandelsen da engelen kom. Frykt ikke – var det kvinnene ble møtt med – fra engelen og fra Jesus.

Peter understreket senere i sin pinsepreken at døden ikke kunne holde på ham. Peter identifiserte altså døden som en personlig kraft som ikke var sterkt nok i forhold til oppstandelses-kreftene.

Spørsmål til samtale

  • Hvordan kan det oppleves for kvinnene å ha forberedt seg på møte med grav og død, men faktisk møter livet og den levende?
  • Tomheten i graven der Jesus hadde vært som død – hva kan den symbolisere eller bety?
  • Henvisningene til Jesu oppstandelse er mange – både fra Peter og Paulus og andre som skrev NT. Hvorfor er oppstandelsen så helt avgjørende i all kristen tenkning, tro og liv?
  • Jesus lever! Hvilke reaksjoner var naturlige for dem som hadde sett Jesus død?
  • Hvilke følger er naturlige for en som tror på oppstandelsen i dag – følger i det kristne praktiske livet?

 

HUSGRUPPEOPPLEGG “ORD” SØNDAG 2/4-17

Innledning:

Ordene vi hører fra andre og selv sier skaper noe.
Ordene vi hører og sier har potensiale i seg til å hjelpe, støtte og løfte opp.
Samtidig så har ordene kraft og makt i seg til å såre, ”lamme” og skape avstand.
Våre ord kan ”gi” liv & våre ord kan ”ta” liv.
Hvem er det vi ønsker folk skal tenke på og huske når de tenker på oss?
Les:  Ordspråkene 18.21 – Ordspråkene 12.18  – Ordspråkene 15.4
Snakk om det dere leser.

I 4 Mosebok 13 står det om Israelittene som står på grensen til løftes landet Gud ønsket å gi dem.
Moses valgte å sende 12 speidere inn i landet for å utforske det.
Når de kom tilbake sa de:
4 Mos 13.27Vi kom inn i det LANDET du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning og dette er frukten som vokser der”.
5 vers senere i 4 mos 13.32.
Endrer fokuset seg fra løftene og en mektig Gud til disse ordene her:
Det landet som vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der.”
Og når disse ordene fikk spre seg i folket. Når de ”giftige ordene” ikke møtte nok motstand og fikk spre seg. Endte de opp med å snu seg bort fra Guds løfter, oppdraget Gud hadde gitt dem og fruktene som var rett foran øynene deres.
Og endte opp med å gå i ørkenen i 40 år.
Hvorfor? Jo Fordi: Våre ord kan ”gi” liv & våre ord kan ”ta” liv.
Vi har alle hørt ord som: Enten ”ga” liv eller ”tok” liv fra oss.
Om det var bevist eller ubevist så kan slike ord vi hører skape sår, smerte, forfall og avstand.
Noen forsvinner av seg selv mens andre kan feste seg og skape smerte i årevis og et helt liv om vi ikke tar et oppgjør med dem og adresserer dem.

To ting vi praktisk kan gjøre.

    • Vi må beskytte vår hjerter mot giftige ord.
    • Vi velger å bruke ord som gir liv til deg selv og andre.

David og Goliat. I 40 dager hadde Goliat sådd ”giften”. Israelshæren sine hjerter slukte giften slik at den lammet dem og fylte dem med frykt.
Når David kom 40 dager senere og hørte Goliat så var det noe i hjertet hans som reiste seg. David hadde fylt ”hjertebanken” sin med sannheten om Gud.
Der alle andre tenkte Goliat var alt for stor til å felle. Tenkte David at Goliat var alt for stor til å bomme på. Og derfor valgte han også å konfrontere han.
Hvordan er det med hjertebanken vår?
Har vi satt inn nok ”innskudd” i løpet av dagene og ukene våre, slik at vi er beredt den dagen vi trenger et ”uttak”.
Når vi trenger å tilgi? Stå imot baktalelse? La være å spre det negative videre? Eller konfrontere ”giften” direkte slik David gjorde.

Les: Ordspråkene: 4.20 – 4.24 –
 
Per Arne Dahl skrev:
”Forfallet kommer av seg selv. Det gode, det vi virkelig ønsker i livet må vi velge å jobbe med.”
Det er en ting å være hyggelig og spre rundt seg med gode ord ute på jobb, i butikken, blant venner og i menigheten.  Men hvordan er det hjemme?
Hvilke ord bruker vi hjemme og til dem som står nærmest oss?
Ord som gir liv? Eller ord som tar liv?
I verdens målestokk er vi i Norge enormt velsignet. Men all velsignelse har i seg at det kan snu seg og bli løgn & hovmot. Der vi glemmer å se ting i rett perspektiv. Der vi glemmer å takke og tar velsignelsen og de nærmeste for en selvfølge.
George Herbert 1593 – 1633. Poet, taler & Anglikansk prest.
Skrev: ”Gode ord er verdt mye og koster lite”.
Hvordan investerer vi i hjertebanken til de nærmeste du har?
Les: Markus 11.23.
Og poenget er: At istedenfor å stadig snakke om ”fjellene” i våre liv..
La heller ”fjellene” få høre hvilken Gud du tilhører.
Gud har enorme kilder som han ønsker å øse utover deg:
Frihet fra lenker, Legedom for sår, Kraft til helbredelse, Kjærlighet til tilgivelse.
Istedenfor å leve i skyggen av fjellene vi kan møte eller har møtt i våre liv. Så ta med Gud til fjellene og vis fjellene hvilken Gud du tilhører.
Velg å si ord som ”gir” liv over deg selv og dem du har rundt deg.
Les:    1 Kor. 15. 55-58    –   Jer 29.11   –   Jes 43.19  
Vi ber for: Hverandre i gruppen. – Vi er kalt til å elske vår neste som oss selv.
Vi ber for: Menighetene, Skolene, arbeidsplassene og de eldre i Lyngdal.

 

HUSGRUPPEOPPLEGG “MODIG BØNN” DEL 4

Husgruppeopplegg – modig bønn del 4

De foregående temaene viser oss nødvendigheten av å være en del av Guds oppdrag. Vi inviteres til et liv der vi åpner for at hans vilje blir vår hverdag.

Først da vil vi begynne å se omgivelsene med Guds øyne. Først da vil vi våge å gå på Guds ord. Og ved hans side kan vi våge å tro på mirakler …

Del 4 vektlegger mulighetene ved forbønn, kraften ved å være en forbeder og mulighetene ved «bønn i ryggen».

Les bibeltekstene:

      1. Mosebok 17. 8 -16

Drøft tanker rundt følgene momenter teksten viser:

      • Avgjørende for krigerne/arbeiderne at bønn driver arbeidet. Helt avhengig av dette for å «seire» !
      • Den unge Josva hadde de eldre lederne i ryggen. Hva med en struktur på dette i dag?
      • Nødvendigheten av at «trøtte hender»/ forbedere får støtte og hjelp. Kan Celle gruppene delta mere aktivt også ved konkret forbønn og støtte?
      • Tror vi kan ha mye å hente på å se hvordan lederteamet; Moses, Aron og Hur stod sammen, i samme kamp og tjeneste. Hva med å ha «en bønne tropp» på kanskje tre ektepar, som er fortrolige innenfor gruppen, der hovedfokuset er at disse tre hjemmene ber spesielt for hverandres familier Be også konkret om frelse for de som innenfor denne gruppen naturlig kan nevnes.

Les bibelteksten : Apostlenes gjerninger  12. 1-17

Drøft spesielt to ting:

      • De valgte å «stå sammen» i krisebønn! Vanlige mennesker som du og meg. De bad, ropte til Gud i sin nød. De må ha kjent på tvil og redsel, overraskelsen over bønnesvaret tyder sterkt på det. Kjenner du deg igjen?
      • «Inderlig bønn» var medvirkende for mirakelet som utspant seg i fengselet, da Gud «reddet ut Peter». Klarer vi å se denne muligheten? Bønnefelleskap har både omsorg og ekstra kraft i seg!! Dette var noe av «livsnerven» i den første menighet. Er det vår livsnerve?

Paulus hadde en modig bønn som han alltid kjente i sitt hjerte:

«Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst» Romerbrevet 10.1. Dette var drivkraften i tjenesten!

 Be om at dette kan ligge som en smerte og lengsel også for ditt liv og din tjeneste!

Husgruppeopplegg “Modig bønn” del 3 

Husgruppe undervisning – Modig bønn – Del 3 – ”Hva ser du?”.

 Om en er kristen eller ikke så tror jeg  at mesteparten tenker at bønn og tro henger sammen. Guds relasjon og bønn er knyttet sammen.

M.a.o. Bønn er måten en henvender seg til Gud på. Takker og ber Gud om noe.

Spørsmålet vi stiller oss er:

Om det er slik at vi tror at Gud er en god Gud som elsker sine barn og som ønsker det beste for sine barn. Om det er slik at vi vet at Guds kraft beveges gjennom bønn.

Hva er det da som gjør at vi kanskje ikke ber så mye som vi skulle ønske, burde, skulle be?

(Målet med dette spørsmålet er ikke å skape noen som helst fordømmelse men heller å reflektere over hva det er som gjør at bønn er såpass utfordrende for mange i dag.)

Les Matteus 9. 35-38

Når Jesus gikk fra by til by ble han grepet idet han så folket som levde uten mening, mål, drømmer og uten kraft i livet.

Spørsmål:

Hvordan passer dette inn i våre liv og i vår hverdag i dag?

Om Jesus fysisk skulle vært tilstede i vår hverdag og i vår by. Hva hadde han sett? Hva ser Jesus nå i dag?

Hva tror du Jesus hadde sagt til oss? Vi som er hans disipler nå i dag?

 Les Matteus 5. 1-8

Jesus møter Simon og fiskerne og sier: ”Legg ut på dypet og kast garnene til fangst!”

 Og det Jesus ber Simon om er 2 ting:

      1. Simon gjør det på en ny måte.
      2. Simon gjør det enda en gang.

Svaret Jesus får er: ”Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe.”

M.a.o:

Vi er oppvokst her. Vi kjenner sjøen. Vi har gjort dette mange ganger før.

Vi kunne gjort dette med ”Autopiloten på”..

Og det er ikke det at vi ikke har stått på. Vi har strevd hele natten for å få fisk.

”Men på ditt ord vil jeg kaste garnet.” (På ny og på en ny måte).

En påstand:

Noe av vår største velsignelse vi som enkelt mennesker og menighet har er at vi kjenner og er i kontakt med mange mennesker rundt oss.  Vi er oppvokst her. Vi kjenner familien vår, vennene vår, og kollegaene våre. Vi kjenner kulturen, byen og dem rundt oss.

Det kan også bli en av våre største utfordringer. Da vi kan havne der at vi ikke lenger ser dem med ”nye øyne” og møter dem slik Jesus ville møtt dem.

Kanskje er det slik at vi tenker at det må et mirakel til for at de skal møte Jesus, endre situasjonen de er i eller endre livene de lever nå i dag?

Eller kanskje vi tenker at det må et mirakel til for å endre det vi selv står i?

En modig bønn er å be:

Jesus, La meg få se dem på en ny måte.

Jesus, La meg få se det med dine øyne. Situasjonen vi står i, menneskene vi møter.

Spørsmål:

Hva trenger du å se på en ny måte?

Hvem har du i ditt liv som trenger deg til å se dem med Jesu øyne?

Les Efeserbrevet 3. 14-19

 Paulus skriver at veien til å kjenne og fatte Kristi kjærlighet. Slik at det ikke bare blir kunnskap. Er at Guds Ånd styrker oss i vårt indre med sin kraft.

Paulus bønn var at det indre liv måtte styrkes med kraft.

Spørsmål:

Hva tenker vi om denne bønnen Paulus ber?

Er det en bønn vi kunne bedt over våre liv.

At Guds kraft må styrke vårt indre liv. Slik at våre øyne kan se det samme Jesus ser?

Les: Hebreerbrevet 4.16  – 10.35   – 10.19

Vi takker og ber denne uka for:

Alle barna som kommer til oss. For barnelederne og Mandagsmiddag, Hobbygruppa, Solstrålan, GlaSang, Maxi, Søndagsskolen.

Teknikerne, Musikerne, sangere.

De som styrer og lager: lyd, bilde, lys, Tv produksjon og reklame.


Husgruppeopplegg “Modig bønn” del 2 

Modig bønn – del 2. Gudstjenesten 12. mars 2017

Hva er bønn?

Å be er å samtale med Gud – både det å henvende seg til Han og å lytte. Vi kan tenke, snakke, rope, hviske – Gud hører alt. Også når vi ikke kan uttrykke oss med ord, «hører» Gud deg.

Vi er ikke avhengig av å kontakte Gud på en spesiell måte eller med spesielle ting. Å lytte til Guds stemme, hans tanker og veiledning er også en del av samtalen.

Snakk sammen i gruppa om det å lytte til «Guds stemme»; hva er det? Hvordan gjør man det? Hvordan taler/veileder Gud oss?

Hvorfor be?

Vi trenger å ha fellesskap med Gud for å holde oss nær til han.

Snakk sammen i gruppa om hva hvordan vi kan ha kontakt med Gud gjennom bønn i en travel hverdag? Og hvorfor dette er viktig?

Hvordan be?

Bønn kan av og til oppleves vanskelig, hvordan skal man be og hva skal man be om.  Jesus lærte disiplene bønnen” Vår Far”. Dette var for å sette fokus på at vi trenger ikke mange eller fine ord. Gud ønsker at vi skal ha fokus på Han når vi ber, at vi ærer Han, og at vi også skal få uttrykke våre behov når vi ber.

Les Matteus 6,7-13.

Samtal i gruppa om hvordan bønnen “Vår Far” er bygd opp, og hva de ulike elementene betyr for oss i dag.

Bønn i praksis

Snakk sammen i gruppa om hvordan dere praktiserer bønn i deres hverdag, både alene og sammen med andre. Og hva synes du er vanskelig med det å be?

Ta en runde i gruppa og fullfør setningen: Mitt neste steg i bønnelivet mitt er å …

Her er noen forslag til hvordan man kan praktisere bønn, enten det er alene eller sammen med venner, familie eller kjæreste/ektefelle.

Klemmebønn – vi holder hverandre i hendene og når en er ferdig med å be klemmer den i hånden til den ved siden. Da kan denne personen be, eller klemme videre hvis ikke han vil be. Flott å bruke både i store sammenhenger og når vi er sammen bare familien.

Nonstopp bønn – Skriv bønnemner på en liten lapp og legg den på et sted sammen med en pose nonstop eller annet godteri. Hver gang noen er borte å ber for en av bønnelappene legger de en nonsopp oppi skåla. Etter en tid kan dere ha felles bønnestund og kose dere med godteriet oppi skåla.

Velsignelses bønn – her kan vi bruke Herrens velsignelse slik som den står i 4. Mosebok 6. 23-26.

“Herren velsigne deg og bevare deg ”

“Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.”

“Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.”

Denne er fin å be for barna eller familiemedlemmer før de legger seg eller før de drar på jobb og skole om morgenen. Kanskje kan den forkortes til å kun si “Herren velsigne deg og bevare deg”

Ferdige bønner – Bruk bønnen “Vår Far”, eller andre ferdigskrevne bønner fra bøker eller lign.

Kan dere dele erfaringer, har noen i gruppa prøvd noe av dette? Har noen i gruppa andre forslag til hvordan man kan be/komme i gang med bønn – enten det gjelder å be alene eller sammen med andre?

Utfordring

Å lære å be er som å lære å sykle; man må begynne enkelt og så kan man ta steg for steg. Ta en runde i gruppa der man gir seg selv en utfordring for sitt eget bønnelivet som man skal prøve på frem til neste samling. Det kan f.eks. være:

      • Jeg skal be en kort bønn høyt med familien min før maten
      • Jeg skal foreslå å be en kort bønn sammen med ektefellen min, og si at hvis hun/han også vil be en kort bønn så ville det være kjempeflott og godt.
      • Jeg skal be en bønn sammen med barnet mitt hver gang jeg legger han/henne
      • Jeg skal be en kort bønn en gang når vi setter oss i bilen for å kjøre hjemmefra eller ved en annen anledning.
      • Jeg skal be en kort bønn sammen med en god venn neste gang vi treffes.
      • Vi skal snakke sammen hjemme om å gjøre en av forslagene som vi leste/snakket om tidligere.

 


Spørsmål til samtale etter Gudstjeneste 26/2

Tekst Joh 8:31-36

Disposisjon over talen: VIRKELIG FRI

      1. Jesu ord og disippelforholdet
      • Stadig lytte
      • Stadig lære
      • Stadig se lenger inn i
      • Stadig rette seg etter
      • Jes 45:3 + Matt 6:21

      1. Forholdet til sannheten
      • Hva er sannhet?
      • Sannheter er der vi møter Jesus
      • Mange holdninger til sannheten
      • Åpne seg for/elske sannheten
      1. Frihet
      • Betyr ikke at alle lover oppheves
      • Ingen forsikring for hele livet at vi en gang..
      • Jesus frigjør oss fra

Avslutning: Jesus invitere oss til et liv i frihet – det vi er skapt til

 

Spørsmål til samtale:

Hvordan kan disippelforholdet til Jesus utvikle seg i våre liv?

      • Lytte, lære, fordypning i Ordet, leve ut/erfare

Finnes det måter å hjelpe hverandre til utvikling av disippelforholdet?

Hvilke reaksjoner opplever vi i forhold til sannheten

      • I våre liv
      • I samfunnet generelt/i vårt lokalsamfunn

Hva tenker vi på når vi snakker om at Jesus gjør oss virkelig fri?


Husgruppe opplegg – En Ny Start – Del 3 – ”Guds fulle rustning”.

Vi lever i en tid der alt det gode, det som i utgangspunktet kan være en velsignelse, fort kan vende til å bli vårt eget onde. Kulturen vi lever i har en overveldende måte å sette press på våre relasjoner og vår dyrebare tid.

Tilgjengeligheten når det kommer til underholdning, media, aktiviteter og jobb relaterte ting, kan fort stjele ifra oss freden og hvilen, vi trenger i livet.

Om vi ikke tar en bestemmelse og rydder plass/tid til å gjør det viktigste, det vi virkelig ønsker å ha på førsteplass i våre liv.

Per Arne Dahl skriver: Det er forfallet som kommer av seg selv. Det gode, det vi ønsker skal prege livene våre, vil forsvinne om vi ikke aktivt velger å gjøre noe med det. Forfallet kommer av seg selv om vi ikke velger å skape det gode.

 Etter syndefallet og fordi synden daglig preger verden vi lever i, så er det naturlige, at vi som mennesker dras imot synden og følger strømmen.

Om vi ikke aktivt velger en annen vei og følger Guds vei.

Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. (Johs 14.6).

M.A.O – Jesus er veien til sannheten. Sannheten som setter oss fri. (Johs 8.32)

Fri til det livet vi virkelig ønsker oss.

 Spørsmål:

      1. a) Hva vil du si er det viktigste i ditt liv?
      2. b) Hvordan preger det viktigste livet ditt og tiden din i dag?
      3. c) Hvilke aktive valg kan vi gjøre for å ta tak i ”rattet” i livet, slik at ikke forfallet tar over?

Andy Stanley som er Pastor og forfatter stiller et spørsmål som er vel verdt å reflektere rundt. Han spør: Hva er det som gjør at vi sier Ja til noe og nei til noe annet?

Og noe av poenget hans er at når tempoet øker, presset øker, marginene blir mindre og kalenderen fylles opp i våre liv.

Så er faren stor for at det vi selv mener er det viktigste i livet,

blir det første vi setter til side, for å gi plass til det nest viktigste vi har valgt å si Ja til.

 

En undersøkelse gjort i Norge i 2015 viser at vi nordmenn gjennomsnittlig bruker seks timer daglig på Sosiale medier og Tv.

D.v.s At vi de neste 10 årene vil bruke:

21.900 timer – 913 dager – som igjen blir 2,5 år, på TV og sosiale medier.

I lys av at forfallet kommer av seg selv. Er det vist? Klokt? Å si Ja til dette?

Les. Romerbrevet 12. 2

Spørsmål:

Hva vil det si å: Ikke innrette seg etter den nåværende verden?

Hva vil det si å la dere forvandle ved at sinnet fornyes?

 Les. Efeserbrevet 6. 10-18 – De troendes kamp i Guds fulle rustning.

 

Det Paulus skriver er at alle troende/kristne står i en åndelig kamp.

Guds fulle rustning heter Guds fulle rustning, fordi det er Gud sin.

Det er ved Guds makt og ved Guds myndighet vi får autoritet, slik at vi kan gjøre det samme som Jesus gjorde. (Johs. 14. 12).

Gud  ”låner” rustningen ut til oss, mens vi er her på jorden.

Gud gir oss en autoritet i rustningen, men vi må velge å ta imot og handle som Jesus gjorde.

Spørsmål:

Hva tenker du når du leser om kampen Paulus beskriver?

Hva tenker du om Guds fulle rustning?

Snakk om følgende seks punkter. Hva betyr dette for våre liv?

Er dette relevant for våre liv?

      1. Sannhetens belte.
      2. Rettferdighetens brynje.
      3. Sko på føttene klar til å dele evangeliet.
      4. Troens skjold.
      5. Frelsens hjelm.
      6. Åndens sverd.

Bønn:

Våg gjerne å del liv sammen – Be for hverandre i gruppa.

Be og takk for menigheten.

Be om at ledere og medarbeidere kommer på plass i undergruppene.

Husk: Leseplanen.