Innledning:

Ordene vi hører fra andre og selv sier skaper noe.
Ordene vi hører og sier har potensiale i seg til å hjelpe, støtte og løfte opp.
Samtidig så har ordene kraft og makt i seg til å såre, ”lamme” og skape avstand.
Våre ord kan ”gi” liv & våre ord kan ”ta” liv.
Hvem er det vi ønsker folk skal tenke på og huske når de tenker på oss?
Les:  Ordspråkene 18.21 – Ordspråkene 12.18  – Ordspråkene 15.4
Snakk om det dere leser.

I 4 Mosebok 13 står det om Israelittene som står på grensen til løftes landet Gud ønsket å gi dem.
Moses valgte å sende 12 speidere inn i landet for å utforske det.
Når de kom tilbake sa de:
4 Mos 13.27Vi kom inn i det LANDET du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning og dette er frukten som vokser der”.
5 vers senere i 4 mos 13.32.
Endrer fokuset seg fra løftene og en mektig Gud til disse ordene her:
Det landet som vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der.”
Og når disse ordene fikk spre seg i folket. Når de ”giftige ordene” ikke møtte nok motstand og fikk spre seg. Endte de opp med å snu seg bort fra Guds løfter, oppdraget Gud hadde gitt dem og fruktene som var rett foran øynene deres.
Og endte opp med å gå i ørkenen i 40 år.
Hvorfor? Jo Fordi: Våre ord kan ”gi” liv & våre ord kan ”ta” liv.
Vi har alle hørt ord som: Enten ”ga” liv eller ”tok” liv fra oss.
Om det var bevist eller ubevist så kan slike ord vi hører skape sår, smerte, forfall og avstand.
Noen forsvinner av seg selv mens andre kan feste seg og skape smerte i årevis og et helt liv om vi ikke tar et oppgjør med dem og adresserer dem.

To ting vi praktisk kan gjøre.

  • Vi må beskytte vår hjerter mot giftige ord.
  • Vi velger å bruke ord som gir liv til deg selv og andre.

David og Goliat. I 40 dager hadde Goliat sådd ”giften”. Israelshæren sine hjerter slukte giften slik at den lammet dem og fylte dem med frykt.
Når David kom 40 dager senere og hørte Goliat så var det noe i hjertet hans som reiste seg. David hadde fylt ”hjertebanken” sin med sannheten om Gud.
Der alle andre tenkte Goliat var alt for stor til å felle. Tenkte David at Goliat var alt for stor til å bomme på. Og derfor valgte han også å konfrontere han.
Hvordan er det med hjertebanken vår?
Har vi satt inn nok ”innskudd” i løpet av dagene og ukene våre, slik at vi er beredt den dagen vi trenger et ”uttak”.
Når vi trenger å tilgi? Stå imot baktalelse? La være å spre det negative videre? Eller konfrontere ”giften” direkte slik David gjorde.

Les: Ordspråkene: 4.20 – 4.24 –

Per Arne Dahl skrev:
”Forfallet kommer av seg selv. Det gode, det vi virkelig ønsker i livet må vi velge å jobbe med.”
Det er en ting å være hyggelig og spre rundt seg med gode ord ute på jobb, i butikken, blant venner og i menigheten.  Men hvordan er det hjemme?
Hvilke ord bruker vi hjemme og til dem som står nærmest oss?
Ord som gir liv? Eller ord som tar liv?
I verdens målestokk er vi i Norge enormt velsignet. Men all velsignelse har i seg at det kan snu seg og bli løgn & hovmot. Der vi glemmer å se ting i rett perspektiv. Der vi glemmer å takke og tar velsignelsen og de nærmeste for en selvfølge.
George Herbert 1593 – 1633. Poet, taler & Anglikansk prest.
Skrev: ”Gode ord er verdt mye og koster lite”.
Hvordan investerer vi i hjertebanken til de nærmeste du har?
Les: Markus 11.23.
Og poenget er: At istedenfor å stadig snakke om ”fjellene” i våre liv..
La heller ”fjellene” få høre hvilken Gud du tilhører.
Gud har enorme kilder som han ønsker å øse utover deg:
Frihet fra lenker, Legedom for sår, Kraft til helbredelse, Kjærlighet til tilgivelse.
Istedenfor å leve i skyggen av fjellene vi kan møte eller har møtt i våre liv. Så ta med Gud til fjellene og vis fjellene hvilken Gud du tilhører.
Velg å si ord som ”gir” liv over deg selv og dem du har rundt deg.
Les:    1 Kor. 15. 55-58    –   Jer 29.11   –   Jes 43.19  
Vi ber for: Hverandre i gruppen. – Vi er kalt til å elske vår neste som oss selv.
Vi ber for: Menighetene, Skolene, arbeidsplassene og de eldre i Lyngdal.