NÅR DERE BER..

Matt 6:5-8

  1. En helt naturlig ting å gjøre for ethvert menneske som tror på Jesus. Mange flere enn vi tror ber til Gud. I England ca. 75% i løpet av et år. I Norge ca. 50% en gang i blant (25% leser Bibelen). Jesus forutsetter at de som hører på ham har et bønneliv. Det er ikke et valg, men en naturlig del av deres liv.
  2. Jesu bønneliv innebar flere tydelig måter å forholde seg på.
  • Først av alt så bad han i ensomhet, ute i naturen, oppe i fjellet osv. Han stod tidlig opp som oftest. Han var et menneske og trengte dette for sin egen del – en kommunikasjon som ikke måtte forstyrres av livet rundt ham. Spesielt gjaldt dette før hans død/oppstandelse, mens han var et menneske med de fysiske begrensninger som alle andre mennesker.
  • Han bad i offentlighet. Hans bønner var god undervisning for hans disipler spesielt – for å gi retning på deres liv. Han offentlige bønner var korte og konsise.
  • Så bad han for enkeltmennesker. Han var da fullt og helt tilstede for den enkelte – alltid konsentrert om den ene. Han var fullt og helt tilstede.
  1. Ærlighet og hykleri er to uttrykk som kan beskrive mange bønner. I vers 5 beskrives feilvendt bønn der det bes for at andre mennesker skal høre – ikke nødvendigvis for Gud. Her beskrives andre menneskers beundring som den lønn det blir ut av slike bønner – ikke bønnesvar fra Gud.
  • Rettvendt bønn er ikke fullkommen bønn i ord og form, men det er til Gud vi ber – ikke3 for mennesker – selv om det er i andres påhør. Her er prestasjon helt uviktig. I enerom fungerer dette absolutt best der vi ikke kjenner oss avhengig av de gode ord og vendinger. Eksempel: Daniel (Daniels bok) brukte å be i sitt rom 3 ganger pr dag – samme tid dag ut og dag inn. Det kom foran alt annet.
  • I felles bønn sier Jesus noe om å «ikke ramse opp ord». Her menes nok at vi tenker at det å bruke faste ritualer eller lange bønner er det som gir de rette resultater. Det er helt feilslått ifølge Jesus. Det er hjertets språk det handler om til en Far i himlen som vet hva vi trenger.
  • Hvorfor skal vi da be? Først og fremst av at vi tenger det – slik Jesus trengte det. Det er også et lyttested for Guds tiltale inn i våre liv. Det er også godt å be før viktige valg tas slik Jesus gjorde før han valgte ut de tolv disiplene i Luk 6:12-13.
  1. «Vår Far» – et mønster. I vers 9 til 13 lærer Jesus disiplene bønnen slik vi kjenner den. Den er først og fremst en mønsterbønn som omfatter de fleste aspekter ved vårt liv og vår evighet.

Her er det fokus på Gud, vi kan komme med alle våre daglige behov, vi utfordres til å leve oppgjort i forhold til Gud og mennesker rundt oss, og til slutt pekes det på han som har all makt – det gis altså retning og overgivelse med denne bønnen. Innenfor dette mønsteret kan vi finne plass til hele oss og alle våre behov og tanker, følelser og liv – nå og i evighet.

Et godt resultat av bønn er Guds fred som skal bevare våre tanker og hjerte – Fil 4:6-7.

Til refleksjon og samtale:

  • Hvilke tanker og følelser kommer opp i oss når vi hører ordet BØNN?
  • Hvorfor trenger vi i det hele tatt å be hvis Gud vet alt allerede?
  • Hva er det med Jesu bønneliv som vi legger best merke til?
  • Hvordan kan vi bruke bønnen «Vår Far» til mer enn en fast bønn?
  • Hvilken del av bønnen «Vår Far» er det som er svært viktig for deg i livet ditt nå?

Eilif, 10.10.17